GUID (Globally Unique Identifier) er en 128-bits identifikator som brukes til å identifisere informasjon unikt i datasystemer. Det gir praktisk talt garantert unikhet, slik at data kan spores og administreres i distribuerte miljøer uten risiko for kollisjoner. GUID-er er mye brukt i programvareutvikling, databaser, operativsystemer og andre felt.
Hovedformålet med GUID-er er å sikre den globale unikheten til identifikatorer. I motsetning til sekvensnumre eller andre lokalt administrerte skjemaer, genereres GUID-er ved hjelp av algoritmer som minimerer sannsynligheten for kollisjoner, selv når identifikatorer opprettes i forskjellige systemer eller organisasjoner. Dette er kritisk for komplekse systemer der data beveger seg mellom ulike komponenter og servere.
GUIDs struktur består av flere komponenter, inkludert et tidsstempel, en unik vertsidentifikator og tilfeldige tall. Kombinasjonen av disse elementene sikrer en høy grad av unikhet. GUID-er er vanligvis representert som en heksadesimal streng atskilt med bindestreker, for eksempel xxxxxxxx-xxxx-xxxx-xxxx-xxxxxxxxxxxx.
I databaser brukes GUID-er ofte som primærnøkler for tabeller. Dette unngår problemer forbundet med å kombinere data fra forskjellige kilder, der vanlige identifikatorer med automatisk økning kan overlappe hverandre. GUID-er brukes også i operativsystemer, for eksempel for å identifisere COM-komponenter i Windows.
Bruk av GUID-er forenkler systemintegrasjon og datautveksling ved å sikre globalt unike identifikatorer. Dette lar utviklere lage mer pålitelige og skalerbare applikasjoner.