^_^
(Klikk for å kopiere)
SHA256 (Secure Hash Algorithm 256-bit) er en kryptografisk hasjfunksjon utviklet av U.S. National Security Agency (NSA) og publisert i 2001 som Federal Information Processing Standard (FIPS) Pub 180-4. Det er en del av SHA-2-familien av algoritmer, som også inkluderer SHA-224, SHA-384, SHA-512, SHA-512/224 og SHA-512/256. SHA256 er mest brukt i forskjellige sikkerhetsprotokoller og applikasjoner, inkludert TLS/SSL, SSH, PGP, S/MIME og IPSEC.
SHA256-funksjonen godtar inngangsdata av vilkårlig lengde og genererer en 256-biters (32-byte) hash, også kjent som en meldingsfordøyelse. Denne hashen har en fast størrelse, noe som gjør det praktisk for lagring og sammenligning. En viktig egenskap til SHA256 er dens determinisme: gitt de samme inngangsdataene, vil algoritmen alltid generere samme hasj. Dette er viktig for å sikre dataintegritet.
SHA256 har også kollisjonsmotstand, noe som betyr at det er ekstremt vanskelig å finne to forskjellige inngangsmeldinger som genererer samme hasj. Videre er det enveis: det er praktisk talt umulig å beregne den opprinnelige meldingen gitt bare hasj. Disse egenskapene gjør SHA256 egnet for verifisering av dataintegritet, digitale signaturer og lagring av passord.
Til tross for sin styrke er imidlertid SHA256 ikke helt sårbar. Med tid og fremskritt innen datakraft blir teoretisk sprekker mulig, selv om dette i praksis krever enorme ressurser. For applikasjoner som krever maksimal sikkerhet, kan mer moderne og kraftige hasjfunksjoner, for eksempel SHA-3, brukes.
Avslutningsvis er SHA256 en mye brukt og pålitelig kryptografisk hasjfunksjon som spiller en viktig rolle i sikkerhet på forskjellige områder av informasjonsteknologi. Dets deterministiske, kollisjonsresistente og enveisegenskaper gjør det til et uunnværlig verktøy for å verifisere dataintegritet, lage digitale signaturer og lagre passord.